Våre Digitale barn

Når en blir foreldre får man tildelt utrolig mye ansvar for sine barn. Digitalt ansvar er noe som blir viktigere og viktigere. Allerede før de Digitalt innfødte kommer til verden, blir de lagt ut på de sosiale mediene i form av 3D ultralyd bilder, bilder av mammas voksende mage, babyklærne, og det ferdige barnerommet som venter på dem der ute. Det er veldig mange som blogger om svangerskap og mote, så det skal ikke jeg gjøre denne gangen. Her er link til den mest populær blogg side for tema baby i Norge om dagen:

http://lizbethosnes.com/category/svangerskapet-2/                                                        Det finnes ingen manual eller bruksanvisning på barn. Barna er det mest kjæreste vi har, så hvorfor kommer de egentlig ikke med en bruksanvisning? Og hva med det digitale samfunnet, har det egentlig en bruksanvisning en bør følge?

Hvem er de Digitalt innfødte?                                                                                       De digitalt innfødte er de som er vokst opp i det digitale nettsamfunnet. Også kalt “streamerne” som hele tiden er online. De bruker mange engelske ord og uttrykk, og skriver rare forkortelser i meldinger og SMS. En må lære seg de nye “kodene” for å henge med her. De sender hyppige SMS og meldinger til venner på Facebook, deler ukritisk bilder på Twitter eller Instagram. Ringer hverandre gjerne via Skype istedenfor å bruke mobil telefon eller Smartphone. Har en gjort noe gøy, er det veldig viktig at ALLE skal få vite og se hva som har skjedd. Våre barn er digitalt innfødte, født inn i den digitale teknologiens verden. De har lite forståelse for et samfunn uten internett, mobiltelefon og dataspill. For dem er dette hverdagen, og de har vanskelig for å se for seg et liv uten digitale tjenester.

Digitale immigranter                                                                                                   Digitale immigranter er de som har vokst inn I det digitale nettsamfunnet. Selv er jeg et eksempel på en digital immigrant. Mine foreldre er typiske digitale innvandrere, og trives best med å lese i papirutgaven av avisen, og å bruke hus telefonen til å ringe med. De ser ikke behovet for å ha fri tilgang til nettet 24 timer i døgnet, og skrur helst av mobil telefonen når de legger seg.                                                                                                       

Kan det ble for mye informasjon?
På de sosiale arenaene legger superbrukerne, Twitterne og Instagram’erne nye oppdateringer gjennom hele dagen fra de står opp, og til de legger seg. Hvis en har valgt å like eller følge en side, mottar en nye oppdateringer, så lenge det er noe nytt og spennende som skjer.
Noen mener at at de som er på Facebook hele dagen, ikke har noe liv, at de bare følger med på hva andre sier og gjør. Se illustrasjonen under:

20130421-142546.jpg

Et annet godt eksempel på en digitalt innfødt, er den 1 åringen som tydelig aldri før hadde tatt i et vanlig papirark eller lest i et blad. Hun ble gitt et blad, og begynte med en gang å trykke med fingrene på arket, dro i kantene, og prøvde å zoome inn og ut på bildene. Helt tydelig at dette barnet var et digitalt innfødt barn, som var ekspert i å betjene en “touch” skjerm. Se video under her:

 

Digitalt innfødte/digitale immigranter                                                                         Da jeg vokste opp ble alle bilder og minner fra viktige begivenheter limt inn i store egenkomponerte album. Stort sett var det bare den nærmeste familien som fikk tilgang til disse albumene. En fikk sjelden vite om begivenhet eller se på bilder uten at en ble invitert på et lite kaffe besøk.

Selv er jeg et eksempel på en digital immigrant. Mine foreldre er typiske digitale innvandrere, og trives best med å lese i papirutgaven av avisen, og å bruke hus telefonen til å ringe med. De ser ikke behovet for å ha fri tilgang til nettet 24 timer i døgnet, og skrur helst av mobil telefonen når de legger seg.

Jeg vokste selv opp med en litt tjukk og klumpete mobil telefon, som jeg først fikk da jeg var 18 år. Da måtte jeg kjøpe kontantkort og fylle opp ringeminuttene selv når jeg gikk tom. Kan huske første gang jeg reise utenlands og ville ringe hjem. Da måtte jeg dra til den lokale teleoperatøren og kjøpe meg et ringekort til utlandet, for så å gå til en telefonkiosk og ringe hjem. I dag kan mine barn med et kort tastetrykk snakke med sine besteforeldre på Skype, og det uten å forlate sofaen. Mine barn er kun 4 og 7 år, og trenger foreløpig ingen mobil telefon, men det er nok ikke lenge før de kommer og ønsker seg dette til jul eller bursdager.

Det er veldig mange forskjeller på barna som nå vokser opp (Digitalt innfødte eller digital natives), og min egen generasjon, barn som vokste opp på 70-80 tallet (Digitale immigranter) Jeg tar for meg de forskjellene jeg merker i hverdagen min, og sammenligner hvordan jeg hadde det da jeg vokste opp.

Jeg vokste opp med rollespill, lek i sandkassen, sangleker, hoppetau, hoppestrikk, kritt og turer på fjellet. Vi laget sølekaker og bygde kassebiler. Klatret i trær og bygde hytter. Vi gikk på tur med dukkevogn, og lekte i indianer telt eller i dukkehus. Kledde oss godt for å leke i allslags vær.

Barna som vokser opp dag skal helst ikke bli skitten på klærne sine, og bør helst ikke gå ut om det regner eller er dårlig vær. Dette gjelder vel kanskje ikke så mye i Bergen hvor jeg kommer fra, for der regner det jo nesten hver dag, men noen steder i landet kan en ikke se så mange barn ute på lekeplasser eller i gatene om ettermiddagene. Hva gjør så disse barna, hva leker de med, og hvordan leker de sammen? Mange av dem leker fortsatt med Lego og dukker, men veldig mange sitter på rommet eller i sofaen og spiller ulike data eller tv spill. De ser ikke mye på hverandre, men “de leker”. De konkurrerer om å få mest mulig poeng slik at de kan oppgradere spillet og komme på nye “levels”. Når de treffer hverandre snakker de om hvilken bane eller “level” de har klart å komme til siden forrige gang de lekte sammen.

Det meste en trenger å finne av informasjon og nyhets oppdateringer ligger nå på nett. En trenger ikke vente til avisbudet kommer om morgningen for å lese nyhetene eller sjekke været. Værmeldinger har en nå lett tilgjengelig både på nett, mobil og iPhone.

Skal en ute og reise, trenger en ikke heller ringe vær og føremeldings sentralen, da dette er informasjon som også ligger på nettet. Reiser og flybilletter må en ikke dra på et reisebyrå for å kjøpe. Med er tastetrykk er du nå din egen reisesjef på nett.

Regninger betales enkelt med noen tastetrykk i nettbanken. Dette var mye mer tidkrevende før, da en måtte reise til banken for å få betalt regninger eller utføre betalings transaksjoner.

Den digitale teknologien kommer for oss til god nytte når vi for tiden bor på andre siden av jorden, i Sør-Korea. For barna er dette også en morsommere affære enn å ringe fra mobil telefon eller fast telefon, da de også kan følge med på sitt eget videobilde. Noen ganger er de mere opptatt av å se på sitt eget videobildet på skjermen, enn å snakke med besteforeldrene. Ofte ender samtalene med bare tull og tøys, hvor barna ofte gjemmer seg under bordet eller lignende.

Facebook bruker jeg hyppig til å oppdatere meg på hva vennene mine gjør. Tidsforskjellen gjør at det ikke alltid er like enkelt å få tid å ringe hjem til Norge, da vi legger oss før de fleste er ferdig på jobb hjemme i Norge. Internett gjør det lettvint å dele historier og opplevelser i form av bilder eller videoklipp på de ulike mediene. Har laget en egen reiseblogg som familien vår kan følge med på. Skype, Facebook, Instagram, Pinterest og Twitter er helt supert å bruke når en er på reise, eller som oss bor i utlandet. De beste oppskriftene mine har leg på Pinterest, og deler dem gjerne med mine nye venner i Korea med et tastetrykk.

Bursdagshilsener var før i tiden noe som skulle være veldig personlig. En ringte eller besøkte alltid de som hadde bursdag. Nå er det helt akseptert blant de unge, at en sender SMS, MMS eller hilsener på Facebook når noen har bursdag. Det er sjeldent at noen ringer til deg for å gratulere deg med dagen. Påminnelser får du også på mobil eller mail, slik at det er lett å følge med når dagen nærmer seg.

Vi ser veldig tydelig som foreldre at bruk av den digitale teknologien for barna våre, er med på å stimulere dem til læring på en helt annen måte enn vi fikk mulighet til da jeg vokste opp. Det er helt klart at når skolen også gir barna i lekse å jobbe med “Spellodrome” og “Mathletics” som lærings arena, er dette helt klart med på å gjøre undervisningen mye mer interessant. Barna blir stimulert til å gjøre mere lekser, når de blir belønnet med poeng og sertifikater alt etter hvor mange poeng de klarer å oppnå hver uke i de ulike fagene. Vi velger også at barna skal bruke lærings fremmede applikasjoner fremfor rene underholdnings spill. Ser helt klart en stor fordel med at våre barn får lært seg å beherske pc, spill og iPad i en langt tidligere alder enn hva jeg hadde mulighet til som barn. Det er jo alltid gøy for barn å bli belønnet med klistremerker når de har vært flink å gjøre lekser, men et sertifikat og diplom for «Star of the week» henger mye høyere.

Digital aktivitet – mindre fysisk aktivitet                                                                     
Her er et bilde som illustrerer litt hvordan teknologien har utviklet seg de siste årene:

bilde

Tv skjermene har blitt tynnere, og folk legger mere på seg i takt med utviklingen.
Både barn og voksne trenger å være i fysisk aktivitet, og det er skremmende å lese om at dagens 8-åringer har en mye dårligere kondisjon enn dagens 70-åringer. Dette er nok ikke riktig for alle 8-åringer i dagens samfunn, men trenden viser en tydelig nedgang i fysisk aktivitet hos barn unge, og en oppblomstring av fedme blant barn. Jeg synes at dagens barn som vokser opp trenger å være ute i frisk luft, og trenger aktiviteter som stimulerer dem til aktivitet og kreativitet.
Det må være en balanse mellom det å være ute i gaten å leke med andre barn, og tiden en bruker i sofaen med en pc eller dataspill. Hvis en som foreldre klarer å finne en god balanse for barna våre slik at de kan gjøre begge deler, tror jeg at dette er med på å forebygge spille avhengighet og fedme i tidlig alder.

Den “Digitale barnevakten”
Det finnes mange eksempler på barn som er veldig skarpe på data i ung alder. Det er forsket mye på fordelen med å introdusere den digitale teknologien i ung alder. Utfordringen til oss som foreldre blir jo mest å kontrollere denne bruken på en ryddig måte, og ikke bruke spill som Wii, Nintendo eller iPad som de nye «barnevaktene»

Her er et eksempel:

annelin1

Jeg har mange naboer som bevisst har kjøpt egne iPads og dyre mobil telefoner til sine barn, for at de skal sitte stille inne på rommene sine og ikke forstyrre foreldrene. Synes det er en skremmende utvikling, og jeg er ikke tilhenger av å bruke den nye teknologien som «barnevakt» for å kjøpe seg fri fra barna. Jeg har derimot ikke noe problem med at våre barn låner våre iPads til spille med noen timer i helgene, men når foreldrene gir bare fri flyt med bits er dette å gå for langt. Det kommer jo selvsagt an på alderen til barna, men jeg synes vi som foreldre har et digitalt ansvar når vi lar dem leke seg på den digitale arenaen. Det digitale nettsamfunnet har kommet for å bli, og vår oppgave i årene fremover blir nok mest preget av å legge styringer og begrensinger for barna våre for hvor “online” de skal være på de ulike arenaene.

Inspirasjon til mitt blogg innlegg har jeg hentet fra artikkelen http://arnek.wordpress.com/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/, samt bloggen http://lindasite.wordpress.com/2012/10/06/jeg-en-digital-immigrant/

3 thoughts on “Våre Digitale barn

  1. Interessant analyse med mange innnfallsvinkler.
    Det var Mark Prensky som lanserte uttrykket digitalt innfødte for å illustrere hva som skjer med dem som har vokst opp med digitale tjenester og en skjerm i hver øyekrok. Senere forskning har imidlertid vist at de ikke alltid er så veldig digitale, at de før omtalte evnene til multitasking ikke er så langt utviklet likevel fordi multitasking i form av at vi deler vår oppmerksomhet mellom ulike aktiviteter i sanntid rett og slett ikke er mulig. Det vi kan gjøre er å bytte oppmerksomhet og erfaringer fra dataspill gjør at mange lærer å følge med på store flater, på hva som skjer i ulike deler av omgivelsene. Den samme egenskapen trener du antakelig når du spiller håndball eller fotball også.
    Så mye av utfordringene for foreldre blir å forstå hvordan ipad og phone og andre digitale dingser skal innpasses i hverdagen til barna. Og hvordan en skal ivareta behovet for å oppleve natur, den fysiske verden når den virtuelle på mange måter blir mer spennende og mer levende. Det kan kommer til å skje når barna dine ønsker seg neste generasjon av VR-briller, der grensene mellom det virtuelle og det reelle viskes enda mer ut.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s